Mobiltelefonene

Jeg er dårlig på å kaste ting, med mindre det helt åpenbart er søppel har jeg en lei tendens til å spare på tingene i en hel liten uendelighet, og Gubben er definitivt ikke bedre. Våres trang til å spare på "søppel" kom tydelig til utrykk den dagen jeg bestemte meg for å gå gjennom en skuff på stua og fant ikke mindre enn 10 gamle mobiltelefoner, hvilket betyr at det i vårt hjem tilsammen er 12 telefoner per dags dato.

Bare fordi jeg ser en viss form for humor i det har jeg lyst til å presentere vårt forbruk av mobiltelefoner.

Disse telefonene representerer hele mitt forbruk av mobiltelefoner fra jeg kjøpte min første mobil i 2000 til i dag. Disse har med unntak fått en relativt god behandling og samtlige fungerte da de ble byttet ut mot en nyere og bedre modell. En presentasjon fra venstre mot høyre er på sin plass:

• Yndlingstelefon nr. 1! Den første og beste telefonen jeg noen sinne har hatt. Batterikapasitet og lagring eksisterer ikke for dette lille vidunderet, men jeg nøler ikke med å koble denne lille rakkeren i laderen for å spille noen runder med Snake 2 i ny og ne.
• Min første telefon med polyfonringetoner! Ei venninne hadde den og da måtte jeg også ha den.
• Min andre telefon med polyfonringetoner! Hvorfor jeg byttet er usikkert, men det var sikkert på grunn av at denne også hadde kamera! Sammenliknet med dagens teknologi så bildene mest ut som tåke, men et kamera var det!
• Polyfon, kamera og DISCOTEK! Denne mobilen blinket og lagde sitt helt eget lille lysshow når meldinger tikket inn og folk ringte. Denne discotekfunksjonen var trolig også grunnen til at ei venninne tre månder etter innkjøpet dro meg inn i en mobilforetning og tvang meg til å kjøpe ny. Du vet hvem du er og jeg takker deg!
• Yndlingstelefon nr. 2! Min absolutt beste telefon og som var lengst i bruk. Denne fikk et ublidt møte med en kokvask da den uheldigvis hadde gjemt seg i sengetøyet som ble slengt på vask. Etter å ha ligget til tørk i vinduskarmen var det fortsatt mulig å skru på telefonen, sende meldinger og lytte til andre (mikrofonen tok også kvelden så folk hørte bare kvekking når jeg pratet). For øvrig kunne jeg ikke klappe sammen telefonen for da kortsluttet hele greia, og da forsvinner liksom poenget med en klapptelefon.. Det skal sies at jeg fortsatt lever i håpet om at denne telefonen engang skal kunne lyse muntert opp mot meg igjen... jeg forestiller meg at den bare trenger et nytt batteri for det som er nå buler...
• Den dyreste, dårligste telefonen jeg har kjøpt, denne er bare tragisk, men ble kjøpt inn i desperasjon over kokvask telefonen.
• Yndlingstelefon nr. 3! Den er rosa og den er miljøvennlig! Et par bulker har den fått, men den er forstatt i bruk når jeg skal ut i skog og mark.
• Yndlingstelefon nr. 4! Min lille Samsung S2. Multimediamonsteret mitt som allerede har møtt bakke og gulv X antall ganger. Kamerat som skal være så fantastisk tar bilder med svarte flekker på, men den funker til sitt formål... nettsurfing.

Hvorvidt dette er hele mobilparken til Gubben eller ikke er usikkert, men dette er i allefall hans bidrag som han har brukt så lenge jeg har kjent ham. Hans mobiler har lidd en noe mer ublid skjebne enn mine, og bare en av dem fungerer, det er vel minnene på de andre som har forhindret at de har blitt kastet. Fra venstre mot høyre:

• En dag sluttet denne å fungere, ingen vet hvorfor, men alder kan ha noe med saken å gjøre
• Denne fikk et ublidt møte med døra på transitten. Noe knuste og mobilen ble ubrukelig. I tillegg har den en papirlapp i headsett uttaket. Jeg aner ikke hvorfor.
• Druknet i saltvann. Alle forsøk på gjenoppliving var fånyttes
• I bruk, men folk høres ut som bier når de ringer og mobilen kan fint finne på å ringe til min telefon når den ligger alene.

Så får jeg legge de tilbake i skuffen igjen!

God dag!